Ingeborg var tydelig veldig glad for smokken sin, men vi la merke til at den ramla ut ganske fort. Tre sutt, og ut med den. :) Vi regna med at dette var noe som kom til å rette seg etter hvert som hun ble større, og fortsatte å putte den inn.
De første tre månedene fortsatte vi med mam-smokker, men både vi og Ingeborg ble mer og mer frustrerte. Tre sutt og ut med den-tendensen bare fortsatte. Siden hun gjerne ville ha smokk når hun skulle sove, endte vi ofte opp med å sitte og holde den inne helt til hun sovna. På nettet googla vi oss frem til ulike smokkebamser, altså en slags combo av et kosedyr og en smokkesnor. Dette hadde funka for mange barn med ganespalte, og vi bestemte oss for å prøve. Her fantes det flere merker, men vi bestemte oss for å prøve en som het Paci Plushies, da den hadde den fordelen at smokken kunne tas av og steriliseres, og, ikke minst, de var tilgjengelige i norske nettbutikker!
Vi bestilte, og testa ut, og joda, det funka delvis. Det den gjorde var å holde smokken fast rett over munnen hennes, så når Ingeborg mista smokken, kunne hun bare åpne munnen og "hekte seg på" igjen. Så langt virka det lovende. Smokken falt fortsatt ut, men hun klarte i alle fall stort sett å ordne opp selv. Nesten. Ingeborg har nemlig en tendens til å veive veldig med armene rett før hun sovner. Og der.... Føyk smokkebamsen sin vei. Argh!!! Like langt altså.
Jeg begynte å lese meg litt opp på smokker på nettet. Leppe og ganespaltforeningen foreslo flere typer, men ingen av de funka helt optimalt. Vi skjønte etterhvert at smokken ikke måtte være for tung, for da klarte rett og slett ikke Ingeborgs minimale sugekraft å holde den på plass inni munnen. Vi forsøkte oss på en som het Nuk Genius, som funka greit, men.. Den ramla fortsatt ut. Vi forøskte også det mange andre har hatt stort hell med, nemlig å gå en størrelse opp, men nei... Problemet bare fortsatte. Helt til vi dro på Dagskurset på Riksen.
På starten av dagen satt vi rundt et langbord med mange andre foreldre og barna deres. Rett ovenfor oss satt et par med sin lille datter. Samme spaltetype, og bare noen få dager eldre. Med smokken inne. Mens hun satt rett opp og ned på fanget til pappaen sin!!! Jeg hørte englesus!!! Var det mulig?!? Det den lille jenta der nå satt og gjorde, var jeg helt overbevist om var komplett umulig for små spaltiser. I pausen omtrent kasta jeg meg over mammaen, og spurte henne ut om smokken. Hun kunne fortelle at de hadde hatt samme problem som oss, men at se tilfeldigvis hadde ramla over denne smokketypen på ferie i Danmark. De huska ikke hva den het, og smokken var heller ikke merka med noe navn, men jeg memorerte den smokken som best jeg kunne.
Når vi kom hjem, tok jeg turen innom mitt lokale apotek. Jeg gikk gjennom alle smokkene nøye, og sammenligna de med den jeg hadde sett på Rikshospitalet. Til slutt fant jeg en som ligna veldig, så jeg kjøpte den, og omtrent løp hjem for å prøve. Englesuset kom tilbake. Den funka!!! Plutselig kunne Ingeborg bruke smokk akkurat som andre barn!!! Og løsningen hadde vært der hele tiden, bare fem minutter unna ytterdøra!
Smokken vi hadde funnet, var av merket Nip, og het Cherry. Den var veldig lett, og i tillegg hadde den en helt rund tupp. Det hadde vi aldri prøvd før, men det ser altså ut til at det gjorde hele forskjellen. Nip Cherry i størrelse 6 mnd. Vanskeligere var det altså ikke!!!
