Det jeg derimot har savna har vært litt mer info om hvordan det er å leve med en liten spaltis. Sånn fra dag til dag. Ulike flasker og slikt som kan fungere. Hvordan gjør vi det med smokker. Kan spaltebabyer drive med babysvømming? (Nina på spalteteamet sier ja til det forresten.) Hva skjer når spaltebabyen ikke er så baby mer, og skal begynne å spise ordentlig mat? Finnes det bøker det kan være lurt å lese? Denne bloggen er mitt forsøk på å svare på alle disse spørsmålene for meg selv. Kanskje kan noen andre også ha nytte av mine erfaringer? Det er hovedgrunnen til at det ble blogg av dette,og ikke bare dagbok, sånn til husbruk. I tillegg skal jeg heller ikke stikke under en stol at det å få "skrevet av seg" tanker og følelser rundt denne bitte lille spalten føles godt.
Når det er sagt, så er det å ha et lite spaltebarn ikke noe spesiellt anderledes enn det å ha et "vanlig" et. Lillefrøkna er en sunn og frisk, og ikke minst BLID baby. Hun spise og sover, spiser og sover, leker litt, og spiser og sover enda litt mer. Hun er allerede en reser på imitasjoner, og ser ut til å ha spesialisert seg på Star Wars-karakterer. (Chewbacca-lydene hennes er skremmende lik originalen, og i enkelte luer er hun så lik Jabba the Hut at det er skummelt!!) Hun kommer fra en lang rekke kvinner som snakka mye og lenge. Og mye! (Nevnte jeg mye?? MYE!) Så langt gjør Ingeborg ære på den arven. Allerede ved tre måneder var det vanskelig å få inn et kløyva ord til tider. Når hun får putta ord på alle disse lydene sine er vi ille ute. :)
No comments:
Post a Comment