Saturday, September 28, 2013

Spesialflasker? Hvem trenger dem?

Det første problemet vi måtte løse var mat. Hvordan skulle vi klare å mate Ingeborg? Alle forsøk på å amme endte med fiasko og sinna baby. Ikke særlig hyggelig altså. Den første dagen endte vi opp med å gi henne mat på kopp, noe som ble en.. Interessant opplevelse. Jeg er ikke sikker på hvor mye mat som havna nedi magen hennes, men hun fikk i alle fall renset godt opp i nesen. Det aller meste kom nemlig ut nettopp der. Høyst fascinerende for en som aldri hadde sett det før (Storesøster kunne også gulpe ut gjennom nesa, men ikke slike mengder!! Hjelp!) og heldigvis ikke farlig, noe barnepleieren som var innom oss kunne forsikre om. Hun forklarte også at det kom så mye ut gjennom nesa fordi det hadde "fri bane" opp gjennom spalten. Ganske selvsagt i ettertid, men litt forvirrende første gang jeg så det.

Neste dag fikk vi inn en merkelig flaske, med en laaaang smokk på. Vi ble fortalt at dette var en Haberman-smokk, som var spesiallaget for babyer med sugeproblemer. Den bestod av en vanlig, dog noe lang, smokk, og en enveis-ventil. I stedet for at Ingeborg sugde ut melk selv, kunne vi pumpe den inn i munnen hennes, ved å klemme på smokken. 

Etterpå har jeg angra mye på at vi ikke filma Ingeborg første gang vi prøvde. Reaksjonen hennes var nemlig umiddelbar. :) I det samme hun skjønte hva det var som foregikk, var det som om hver eneste lille celle av frøkna slappa av. "De har skjønt det! Endelig! Jeg får sutte og spise samtidig." Nyfødte babyer har som kjent et stort medfødt sugebehov, et behov som all verdens koppemating ikke kunne dekke. Men nå!! Endelig ble det ordning på greiene, i alle fall i Ingeborgs øyne. 

    Haberman-flaske.

Noen dager senere fikk vi et matekurs fra en av sykepleierne i spalteteamet. Hun viste oss på nytt en Haberman-flaske, samt en Easy-feed flaske. Den siste lignet mer på en vanlig tåteflaske, men ble myk når den ble varmet opp, slik at vi kunne pumpe melk inn i munnen på Ingeborg ved å trykke på flaska. Siden vi allerede var vant med å bruke Haberman-utgaven, valgte vi å fortsette med den. Før vi dro hjem fra sykehuset var vi innom apoteket der, og kjøpte med oss det de hadde av dem. (For de uinnvidde, Haberman-smokken produseres av Medela, og står da naturlig nok sammen med deres produkter. Smokken passer til de aller fleste "standard"-flasker, som har samme størrelse på halsen som Medela sine.)

    Easyfeed-flasker.


Vi har vært veldig fornøyd med Haberman-flaskene våre, men noen feil har den. 
1. De er dyre. Et helt "sett" koster vanligvis et sted mellom to til trehundre kroner. Vel verdt pengene, bevares, men det blir allikevel fort mange penger når man trenger flere enn en. :) Det går an å få deler av beløpet refundert av NAV, hvis man er flink og sparer på kvitteringer og slikt. Det var ikke vi, så nøyaktig hvor mye det er, hvor lang tid det tar og slikt, vet jeg ikke noe om.
2. Ikke alle apotek har de inne. Faktisk de færreste. Vi endte opp med å kjøpe en del på nettet.
3. Det er vanskelig(!!) å få tak i reservedeler. Spesiellt en liten plastskive som er del av hele den enveis-ventilen har jeg enda til gode å finne til salgs enkeltvis. Noe frusterende.
4. Flaskene har ikke noen sånn praktisk "hette" man kan putte over smokken når man er ute på tur for å holde den ren. Vi endte opp med å pakke smokkene inn individuelt i gladpack når vi skulle noe sted.

Men, undrendes tid er ikke forbi. En del av behandlingsopplegget for ganespalte er et dagskurs for foreldrene. (Mer om dette senere.) Her møter begge foreldrene sammen med barnet sitt. Når vi var der, la jeg merke til at mange av de andre foreldrene matet barna sine med bambino-flasker, av typen "sjukt billige." (39,90 på Rimi faktisk!) Vi tenkte det var verdt et forsøk, og tok med oss en hjem på neste handletur. Og... Det funka!!! Ingeborg trengte plutselig ikke noe ekstra hjelp for å spise. Med disse flaskene kunne hun drikke selv! Hurra!


    Bambino-flaske.


Med litt eksperimentering over kjøkkenbenken skjønte jeg fort grunnen. Bambino-flaskene kommer med 3m+ smokk som standard. (Jeg tror knapt de andre størrelsene er i salg i Norge. Jeg har i alle fall aldri sett dem.) Hullet er såpass stort at bare ved å holde flaska opp ned vil noe av innholdet renne sakte ut. Vil man ha det raskere ut, holder det å bare klemme forsiktig på smokken. Selv om Ingeborg ikke kan suge, beveger hun jo fortsatt på munnen når hun spiser, og den lille klemminga flaskesmokken fikk mellom de tannløse gummene hennes var altså nok. Hurra hurra. Plutselig ble alt mye enklere. Og billigere. :)

I tillegg føltes det for meg som mamma utrolig godt å se henne fikse ting selv. Jada, hun er født med et lite handikap, men og så da? Hun ordner opp selv, og trenger da ikke noe spesialtilpasning! Det gav meg plutselig en veldig tro på at dette kommer til å gå bra. Det som blir av ekstra utfordringer rundt ganespalten kommer hun til å ta på strak arm!! Flinke jenta. :)


No comments:

Post a Comment